Thy raven wings

Hun er kvalm.. Mest pga en kanelbolle, men også pga noe annet. Tror hun. En følelse som kommer fram som en råtten brun klut eller et indre følelsesmesig hat- er falsk. En følelse som kommer innenfra- bak lunger og ribbein, en følelse som får henne til å skrumpe inn som en rosin på en Sår, våt og uskyldig måte med åpne øyner mot omverdenen- er ekte. Hun er alltid kald når hun tenker. Faktisk så har hun vært kald veldig mye i det siste. Hun tenker på kroppen sin som en bløt pute. Nå føler hun at kroppen følger henne på vei.

Å ta konklusjoner er omtrent ikke opp til henne mer. Veien hun ser for seg leder kun til En ting. Der det ikke finnes konklusjoner. Kun en livskraft som driver jorden. Det er så mange linker, men linkene orker hun ikke tenke på mer. Er det noen som forstår? Hun klør seg ikke i hodet. Den kanelbolla var unødvendig å spise. Akkuat som den smører seg rundt magesekken hennes og lager et slags sukkerlag innvendig. Kanelbolle får en til å føle seg fysisk bedre. Hvis man virkelig liker det.

Alle går den veien uansett hvor mange liv det skal ta. De bare ser det ikke selv. Det er få som ser det. Det finnes vel ingen fasitsvar lenger, med mindre man diskuterer noe fysisk. Er det alltid like viktig å vite at man skal ha noe håndfast å gå etter? Må man ha bevis? Kan man ikke leve helt åpen og vite at viten om at man ikke har et svar på alt- er en vitenskap i seg selv? Kanskje man plutselig ser sannheten om man ikke har noen svar? Kanskje man ser sannheten om man har de riktige spørsmåla?

Kanskje det ikke finnes en sannhet, men at sannheten er Nåtiden. Det kalles kanskje sannhet fordi mennesker føler de må ha noe å strekke seg mot som eksisterer. Å vite at man bare er en sjel som lever i en Nåtid skremmer sikkert mange. Men det er ikke sikkert vi er det heller.

Hun blir faktisk litt forvirra av seg sjøl. Hjernen hennes har ingen rettningslinjer akkurat nå. Det er greit. Det er kanskje derfor man har noe å skrive på. Det er deilig å kommunisere med ingenting. Selvom det er interessant å få en annens synspunkt inn i bildet- vil man kunne merke at alt leder til det ene svaret. Om begge er åpne. Alt rundt deg er utfordringer i hverdagen. Noen kan si at tilfeldigheter finnes. Noen sier at det ikke finnes. At alt er skjebnens gang. Og ingen har beviser. Man har kun tro. Og påpeke at en har rett vil begrense en selv i en annens synspunkt. Da stopper man utvikling i seg selv.

Nå blei hun plutselig varm.
Hun kan føle at alt er så riktig.