mandag 25. januar 2010

Øyner

Ingen andre kan vite hva som skjer inni hodet ditt enn kun deg sjøl. I ditt eget liv og din egen verden. Akkurat der du er når du konsentrerer deg om ingenting, er det kun du som har alle rådene. Hvor deilig er det ikke og vite at du egentlig ikke trenger å lete lenger enn i deg selv?
Se for deg alle menneskene rundt deg som en ball.. eller at du er en ball og at alt bare er rundt deg. Du trenger ikke de bestandig gjør du vel ? Alle mennesker skal somregel ha sterke meninger. Alle skal Vite så mye. Alle skal hele tiden vinne over diskusjoner, konklusjoner og alle skal somregel ha et fasit svar.
Det er deilig å kunne si hva enn vil, uten å mene noe. Uten å ha en konklusjon. Noen ganger trenger ikke andre mennesker blande seg inn. Eller du trenger ikke blande inn andre menneskers svar. Og hvor fantastisk er det ikke og kunne være som en zombie og alikevel vite at du er den lykkeligste i verden?

Om du er "for" positiv, blir du tatt for å være negativ, ironisk eller Naiv. Fordi det er skjeldent man møter et menneske som bare et positivt. Da er det somregel noe galt. Ikkesant?

Dine øyner er 2 hull inn i din egen verden. Og gjennom dine hull kan du se fysisk. Din tankeenergi fra den generelle verden via hjernen og din oppfattning- sprer seg rundt og ut gjennom øyne hulla dine. Ingen mennesker burde leve i et spill. Men det er dèt de fleste av verdens befolkning gjør.
Hvis man ikke er interessert i og leve i et slikt spill, burde man trosse alle sammfunnets regler og leve i sin egen fantasiverden. Noe som i utganspunktet ikke går, iogmed at jorda er "styrt" av rasen mennesker. Til jorden sier ifra sjøl. Men. Jeg tror at alt går.

Inni ditt hodet kan det finnes så mangt. Din fortid, erfaringer, oppfatning av verden og mennesker, speiler seg gjennom dine handlinger, livssyn, oppførsel, valg, meninger, etc etc.
Mat mennesker med det som er relativt. Mennesker er for følsomme til å tro at alt går bra. Mennesker er liveredde for å miste, feile, bli dømt, bli tenkt stygt om og bli et offer for selve samfunnet. Mennesker er noen følsomme og redde vesner som egentlig bare trenger masse kjærlighet. Hvorfor er vi så redde egentlig? Fordi sammfunnet er fullt av gift. Vi vil ikke leve i gift, og derfor har ting blitt som det har blitt.

Det er på tide at sammfunnet begynner å mate menneskene. Alle snakker om det, media sender nye filmer, programmer blir sendt på tv. Folk begynner å forstå. Etter en evighet begynner det så smått å skje ting.

Vi skal spille på samme lag. Hvis folk ikke lærer, må noen lære dem. Hvis folk ikke tar hensyn til jorda, Er det ingen andre enn jorda selv som til slutt svarer.


Hvorfor kan ikke mennesker begynne å være litt mer positive?

Og hvorfor tror du at ting løser seg med sinne, lureri, juks eller konkuransse?

Hjernen din er det beste du har. Prøv hvertfall og utfordre deg sjøl litt for å se hva du er istand til